NB! Denne siden er under utvikling. Kom tilbake senere for mer fakta om instrumenter og reparasjoner..

Finish & Lakk

Det finnes en rekke overflatebehandlinger som blir brukt i gitarproduksjon. Historisk er det ulike naturprodukter som har blitt brukt, og over de siste 100 årene har det kommet til en lang rekke med mer eller mindre syntetiske varianter.

En finish som har blitt brukt lenge og fremdeles er aktuell er shellack/skjellakk. Dette er skallet til Lac-billen som er løst opp i alkohol og gnis på treverket mens alkoholen fordunster og legger igjen hundrevis av tynne lag og gir en blank og glatt overflate. Kanskje den mest eksklusive behandlingen, da den er svært arbeidskrevende og gir en fantastisk glød som kan freshes opp ved behov. Fremdeles i bruk, særlig på håndbygde klassiske gitarer. Det er mulig å blande pigmenter i shellack'en for å endre fargen, men ofte egner jordfarger seg best til dette.

En annen kjent og kjær finish er nitrocellulose-lakk ofte forkortet nitro. Denne lakken var lett tilgjengelig i elgitarens barndom og ble derfor brukt på den første generasjonen av klassiske elgitar som Stratocaster, Telecaster, Les Paul osv. Med klare sterke farger er dette blitt finishen vi gjerne forbinder med de tidlige gitarheltene fra 50 & 60-tallet. Denne lakken sprøyes på i flere tynne lag og gir en god følelse med treverket i instrumentet. Den slites også av på en estetisk tilfredstillende måte og har blitt et førstevalg på mer eksklusive og retro-inspirerte instrumenter også etter at mer slitesterke og billigere alternativer har kommet til.

Mot slutten av 60-tallet ble det utviklet hel-syntetiske behandlinger som gjerne går under sekkebetegnelsen poly-finish. Polyuretan er kanskje den mest kjente av disse. De har til felles at de kan sprayes på gitaren med så lite som ett lag og etterlater seg en knallhard og slitesterk overflate. Den er tidseffektiv å påføre og kan med litt flaks holde utseende som nytt over mange år, men kan oppleves som litt kunstig og plastaktig for noen.

Hva som er den beste behandlingen og hvilke akustiske eller spillemessige egenskaper de ulike behandlingene innebærer er omdiskutert og noen klar fasit er det ikke. I noen tilfeller kan det være at lakken har lite å si for den mekaniske funksjonen i instrumentet lyddannelse, men spille stor rolle mtp. friksjon, støtte og generell følelse musikeren har med instrumentet sitt eller valg som blir tatt i montering og justering av komponenter. På den måten kan riktig finish ha mye å si for hilke lyder som kommer uavhening av lettere målbare egenskaper som frekvensrespons, resonans osv.